Halve Walderhaug psykologer er født og oppvokst i Hof, bygda vi starter opp i og som vi begge nå er bosatt i.
Dette med å starte privat praksis har vært noe vi har snakket om frem og tilbake siden vi kom inn på psykologstudiet i Trondheim. Tanken på å ha noe eget og kunne tilby de tjenestene vi selv ønsker har vært forlokkende. Men også skremmende og lenge har tanken hengt der som en -Ja,nettopp tanke. En tanke er bare en tanke som psykologer liker å si. Men å handle på den er det som gjør den store forskjellen.
I vinter har vi gjort konkrete undersøkelser på om dette kan la seg gjøre. Mange ting må på plass og jakt på lokale og å bestemme seg for hvor man skal etablere seg har tatt tid.
Vi ønsket å starte i bygda av flere grunner, for det første synes vi det bør være liv i bygdene og da må folk tørre å satse der, videre er det en drøm med kortere pendlevei og vi fant koselige lokaler med parkering og nærhet til kollektivtransport her.
Det har vært varierende tilbakemeldinger på hvor vi har valgt å starte. Grovt oppsummert kan vi si at de som bor i byen har mindre trua enn de som bor i distriktene, men kan det ikke ofte være litt slik? Vi vil gjøre vårt beste for å være en tjeneste noen vil kjøre et lite stykke for, slik vi er vant til på bygda.
Den andre vanlige reaksjonen er: «Men kan dere behandle folk dere kjenner? Dere kjenner vel alle i Hof». Dette er noe vi har tenkt på og selv om det stemmer at vi ikke kan behandle venner eller familie eller folk vi har jevnlig omgang med eller kjenner godt (det kan man heller ikke andre steder) er det ikke slik at vi kjenner alle i Hof godt. Vi tilbyr også andre tjenester enn terapi og kurs, veiledning m.m kan vi gi til alle. Den tredje faktoren er at vi håper at folk i en større omkrets også vil velge oss. Vestfold er et lite, men folketett fylke og kjøreturen er uansett ikke lang for mange mennesker.
En annen «bivirkning» av å bo på bygda er at så mange har lagt merke til at vi vil starte opp og kommer med hyggelige lykkeønskninger, på biblioteket, på butikken, på tur. Sånt setter stor pris på!
Og når det kommer til at det er litt skummelt… ja, vi kjenner det i magen og at pulsen stiger ettersom vi nærmer at Walderhaug psykologer er mer enn en tanke, men da har vi bestemt oss for å bruke vår egen medisin og stå i det og bevege oss mot det vi drømmer om. Angst ingen hindring!
God påske!